Vi må utvikle havbruksnæringen basert på fakta og realisme - Norway

Vi må utvikle havbruksnæringen basert på fakta og realisme

Det har den siste tiden vært flere saker i media som stiller havbruksnæringen i dårlig lys. Næringen fremstilles som ute av kontroll og kun styrt av profitt.

Dette er et bilde jeg ikke kjenner meg igjen i etter 25 år i bransjen.

Den norske havbruksnæringen består av mer enn 100 000 mennesker som arbeider hardt hver eneste dag for å produsere mat på en bærekraftig måte. Det bør ikke herske noen tvil om at vi som jobber i næringen er klar over at det er behov for mer kunnskap, bedre løsninger og forbedret drift.

Jeg savner likevel at man i debatten ser hele bildet. Det er avgjørende at politikere, myndigheter og media setter seg grundig inn i fakta. Politikk og nye reguleringer må i større grad vurdere realisme og konsekvens av foreslåtte endringer.

En nødvendig næring

Næringen, forskningsmiljøer og leverandører utvikler stadig bedre løsninger innen drift, avl, vaksiner og ernæring. Flere sykdommer er under kontroll, antibiotika nærmest ubrukt, lakselus kontrolleres ikke lenger bare med  medisiner og man er nærmest uavhengig av fisk til fôr.

Havbruksnæringen har gjennom de siste 60 årene utviklet seg til å bli den nest største eksportnæringen i Norge, og kanskje den viktigste næringen for kysten. Det ble i 2023 produsert 1,5 millioner tonn laks, fire ganger mer enn norsk kjøttproduksjon, til en samlet eksportverdi av 129 milliarder kroner.

Høy fôrutnyttelse, høyt slakteutbytte og svært lavt energiforbruk gjør produksjon av laks i merder til en av de mest klima- og ressursvennlige dyreproduksjonsformene. Under COP28 ble betydningen av klimavennlig matproduksjon gitt stor oppmerksomhet. 158 land inkludert Norge signerte en erklæring der det pekes på behovet for en økning i akvakulturproduksjon på 75% innen 2040. Norge har altså et ansvar for å øke produksjonen av bærekraftig mat fra havet.

Hva er bærekraftig?

Dødeligheten må reduseres dramatisk hevdes det.

Enhver dyreproduksjon vil dessverre ha en viss dødelighet. Det er dyreeiers ansvar å følge gjeldende lover og regler, og å sikre at produksjonen foregår innenfor etisk forsvarlige rammer.

Ifølge Fiskeridirektoratet har produksjonen av laks de siste 20 år tredoblet seg mens antall tapt fisk har økt vesentlig mindre med en dobling.

Tall fra Riksrevisjonen viser at dødeligheten i sjøfasen for laks var om lag 17% i 2022. Ifølge Animalia er dødeligheten for kylling 3%, lam 9% og slaktegris 14,5%.

Produksjonen av laks foregår under helt andre miljøforhold og tar vesentlig lenger tid enn for landdyr. Mens sjøproduksjonen av laks tar 15 måneder produseres slaktekylling på en måned og slaktegris og lam på 5 måneder. På samme måte som de ulike landdyrene har ulike utfordringer og ulike produksjonsbetingelser, er det forskjell på landdyr og laks.

Likevel må dødeligheten i havbruksnæringen ned og fiskens velferd forbedres. Det er et ansvar jeg tar personlig og noe vi arbeider med hver dag i Mowi. Det er kun gjennom kontinuerlig forbedring at vi tar næringen videre, et krav vi setter både til oss selv og andre.

Hva er løsningen?

Bedre smittesikring og mer skånsomme metoder for kontroll med lakselus er de viktigste forbedringsområdene for næringen.

Mekaniske avlusingsmetoder kan være tøffe for fisken. Det er metoder som ikke innebærer medisinbruk og har null utslipp, men som er mer utfordrende med tanke på fiskevelferd og ikke er like effektive som medisin.

De siste ti årene er det også innført reguleringer som ikke har ivaretatt fiskens velferd. Regelverket sier at fisk ikke skal håndteres unødig og at håndtering skal skje på en skånsom måte. Likevel har næringen blitt tvunget til større grad av håndtering enn nødvendig gjennom innstramminger på bruk av medisin. Selv om mekaniske avlusingsmetoder blir stadig bedre er det viktig at man også kan bruke godkjente medisiner, som kan være bedre for fiskens velferd.

Sjømat Norge har tatt tak i situasjonen rundt spredning av infeksjonssykdommer og utarbeidet en plan for bedre smittesikring. Et løft som gjennom samarbeid mellom myndigheter og næring vil kunne forebygge og bekjempe både eksisterende og nye sykdommer.

Det er helt avgjørende for Norge og kysten at vi klarer å videreutvikle og vokse havbruksnæringen i årene som kommer, og sikre at vi forblir en ledende aktør i å forsyne verden med klimavennlig og bærekraftig mat. For å få til det må utviklingen skje basert på fakta og realisme, i tett samarbeid mellom næring og forvaltning. Både næringsutvikling, verdiskapning, fiskevelferd og vern må vurderes integrert. Den norske havbruksnæringen har absolutt forbedringspotensial, men en regulering basert på tabloide utspill tjener ingen.

 

Øyvind Oaland, veterinær og konserndirektør oppdrett Norge, Mowi

Besøk vår globale hjemmeside:

×