Tittel: Bioassay med laks for evaluering av fiskemelets ytelse
Forfatter: Dr. Laura Martinez Rubio
Bakgrunn: Selv om innholdet av fiskemel i fôr til lakseoppdrettere har gått dramatisk ned siden 1990-tallet, er fiskemel fortsatt av strategisk betydning for næringen. Begrunnelsen er at fiskemel bidrar til en jevnere ytelse hos laksen og gir et verdifullt bidrag til laksens helse og kvalitet. I tillegg utgjør fiskemel fortsatt en stor andel av fôret i spesialprodukter, inkludert startfôr og fiskefôr til spesialmarkeder, inkludert de økologiske og Label Rouge-segmentene. Selv om in vitro-tester gir et innblikk i fiskemelets kvalitet, er det fortsatt behov for in vivo-tester, fordi de gir et innblikk i den kombinerte effekten av alle kvalitetskriteriene, noe in vitro-dataene alene ikke gir. I dette prosjektet brukte vi en bioassay på laks for å undersøke kvaliteten på fire vanlige fiskemelstyper ved å bruke laksens ytelse, fordøyelighet og tarmhelse som nøkkelindikatorer (KPI-er). Klikk her for å se PDF-filen.
Tittel: Fungerer gjærhydrolysat og ekstra marine fosfolipider som hjelpemidler for å erstatte fiskemel i fôr til atlantisk laks, Salmo salar, i sjøvannsproduksjonsfasen?
Forfattere: Mia Berwick og Edward King
Bakgrunn: Det har blitt foreslått en rekke forklaringer på den varierende ytelsen til fiskemelfritt fôr, og både mikro- og makronæringsstoffinnholdet i fiskemel har blitt grundig gjenskapt i forsøk på å produsere konsekvent fiskemelfritt laksefôr. Fiskemel er blant annet en kilde til både små peptider og fosfolipider som, selv om de ikke regnes som essensielle næringsstoffer, kan være viktige komponenter som et fiskemelfritt fôr likevel må inneholde. I dette prosjektet evaluerte vi effekten av å supplere fiskemelfritt fôr med hydrolysert gjær og marine fosfolipider sammenlignet med fôr som inneholder ulike nivåer av fiskemel. Klikk her for å se PDF-filen.
Tittel: Forbedrer kosttilskudd med en organisk syre tarmhelsen og vekstytelsen hos atlantisk laks(Salmo salar) i sjøvannsproduksjonsfasen?
Forfatter: Martin Røed
Bakgrunn: Organiske syrer som syntetiseres av laksens tarmflora er assosiert med forbedret cellulær integritet/funksjon og er derfor gunstig for fiskens helse. Tarmfloraens produksjon av organiske syrer kan fremmes ved å tilføre næringsstoffer og forhold som endrer eller nærer tarmfloraen, f.eks. ved bruk av prebiotika. En alternativ tilnærming er å tilføre de organiske syrene direkte til fôret i håp om at de skal virke direkte på målvevet i tarmen. I dette prosjektet evaluerte vi potensialet til et organisk syretilskudd for å forbedre tarmhelsen hos laks og dermed forbedre vekst og fôrutnyttelse. En annen del av prosjektet gikk ut på å evaluere hvilken rolle graden av raffinering av de vegetabilske proteiningrediensene spiller, og hvordan bruk av en organisk syre kan bidra til et lignende resultat for tarmhelsen. Klikk her for å se PDF-filen.
Tittel: Sammenligning av to funksjonelle fôrstrategier for optimalisering av atlanterhavslaksens helse i møte med typiske utfordringer i den virkelige verden når det gjelder gjelle- og skinnintegritet
Forfatter: Martin Røed
Bakgrunn: Oppdrettslaks lever i et miljø med mange utfordringer for fiskehelsen, og en betydelig andel av de totale kostnadene ved oppdrett av laks er knyttet til å opprettholde fiskens helse og generelle motstandskraft. En av strategiene for å forbedre oppdrettslaksens helse og velvære er å gjøre den mer robust ved hjelp av funksjonelle ingredienser (FI). Funksjonelle ingredienser er ikke-medikamentelle komponenter i fôret som enten kan være klassiske næringsstoffer, f.eks. vitamin E, eller fôrtilskudd, f.eks. rensede celleveggkomponenter fra gjær, hvis inntak er forbundet med forbedringer i helse, velvære eller kvalitet. I denne studien sporer vi endringer i hud- og gjellevev over en lengre periode hos laks som får enten et fôr som inneholder en sesongtilpasset, multifunksjonell FI-pakke eller et fôr med en FI-pakke som er spesielt rettet mot gjelle- og hudhelse. Klikk her for å se PDF-filen.
Tittel: Evaluering av hele og avskallede åkerbønner, Vicia faba, som fôr til atlantisk laks, Salmo salar, i sjøvann.
Forfattere: Mia Berwick og Dr. Guido Riesen
Bakgrunn: Åkerbønner (også kjent som hestebønner eller fababønner) er rike på både stivelse og protein, og er derfor en økonomisk fôrråvare som kan brukes i svært næringsrikt laksefôr. Siden de produseres over hele Europa og er verdiskapende som en del av et vekstskifte, representerer de en mulighet til å tilby mer lokalt dyrket, bærekraftig protein i fôret til europeisk oppdrettslaks. Avskalning (fjerning av frøets ytterhud og testa) er en prosess som samtidig kan øke stivelses- og proteininnholdet og redusere råfiber- og antinæringsstoffinnholdet i bønnene. Avhengig av utbyttet og kostnadene ved avskalling, øker dette verdien i formuleringen, men tilgangen til avskallingsanlegg skaper ytterligere komplikasjoner og/eller kostnader i forsyningskjeden. I dette prosjektet evaluerte vi nytten av både hele og avskallede åkerbønner som fôr til laks ved hjelp av et bredt spekter av indikatorer for ytelse, helse og kvalitet. PDF kommer snart.
Tittel: Effekten av fordøyelig proteinnivå og pelletsstørrelse på vekstprestasjon hos stor atlantisk laks, Salmo salar.
Forfatter: Dr. Guido Riesen
Bakgrunn: Det er kjent at nivåene av fordøyelig protein (DP) i fôret er en viktig faktor for vekstytelsen hos atlantisk laks, og at DP-nivåer i fôret under behovet vil redusere vekstytelsen. På den annen side vil DP-nivåer over det som er nødvendig for optimal vekst, øke fôrkostnadene, redusere lønnsomheten og påvirke bærekraften i lakseoppdrett negativt. Endringer i miljø- og oppdrettsforhold og forbedret vekst gjennom seleksjon av bestander er blant faktorene som gjør det nødvendig å revurdere laksens DP-behov med jevne mellomrom. Selv om pelletsstørrelsen i seg selv ikke er avgjørende for laksens ytelse, er den en viktig faktor for fôringseffektiviteten hos fullfôrede dyr, noe som igjen kan påvirke tilveksten og fôrutnyttelsesgraden (FCR) som faktisk oppnås i felt. Dette prosjektet representerte en mulighet til samtidig å revurdere behovet for fordøyelig protein og evaluere effekten av pelletsstørrelse på laksens ytelse i et semi-kommersielt miljø. Klikk her for å se PDF-filen.
